Buntmaker eller bærekraftig tryllekunstner

Over tid har buntmakeryrket blitt mindre og mindre i Danmark. Derfor kan det være vanskelig å finne kunnskap om yrket og dets teknikker.

Hos NATURES Collection er vi stolte av buntmakeryrket og ønsker å videreformidle all kunnskapen vi har om yrket til kundene våre, slik at du kan lære mer om prosessene og teknikkene bak for eksempel en pelsjakke eller et teppe.

Les mer om pels og hvordan pels er bærekraftig.

I vårt NC-studio lager vi spesialbestillinger som puter, tepper eller lignende, doble saueskinn, reparasjoner av pelsjakker og mye mer.

Les dette blogginnlegget og finn ut hva det vil si å fiske med gjedde, gjedde eller lær, og lær mer om dunkning, læring og plassering.

Hva er en buntmaker?

En buntmaker er, i all sin enkelhet, en håndverker som jobber med all slags pels og syr det sammen til plagg. Man kan spore buntmakere helt tilbake til steinalderen, hvor man har funnet verktøy som mest sannsynlig ble brukt til å skjære hud og sy det sammen.

I flere graver fra den tredje istiden er det funnet nåler laget av bein, som har blitt brukt til å sy sammen skinn. Sener og tarmer ble brukt som tråd.

I hundrevis av år har våre forfedre brukt den naturlige pelsen som klær for å holde varmen i det skandinaviske klimaet.

Etter den tredje istiden, omtrent 4000 år før Kristus, har man funnet ut at det skjedde en avgjørende endring i buntmakeryrket. Mange reinsdyr vandret rundt i Europa, og de mange skinnene ble nå brukt som dekorative elementer i hjemmet eller som klær.

Det finnes for eksempel flere hulemalerier som viser garving og søm av skinn. Et veggmaleri er funnet i en grav i Egypt. Her kan du se hvordan et skinn garves og hvordan et leopardskinn lages til en prestekåpe og som dekorasjon på en krigers skjold.

Siden den gang har bruken av pels blitt mer utbredt, og pelshandelen utviklet seg i lynets fart. Mange begynte å bruke skinnene til sine egne dyr over hele verden, og i Middelhavsområdet hadde buntmakeryrket allerede vært utviklet i mange hundre år.

Da den berømte romerske keiseren, Julius Cæsar, reiste til England og møtte synet av krigere i pels, startet den store pelshandelen.

Den eldste kjente buntmakeren ble funnet i Roma i år 56 etter Kristus. Den dag i dag kan man fortsatt se det gamle verkstedet med de store marmortavlene med priser på garvede og ugarvede skinn.

De danske vikingene var også svært viktige for pelsindustrien. Da de plyndret, fant de også mange forskjellige dyr, som de flådde og solgte i bytte mot korn, materialer, våpen, klær og vin.

Over tid byttet pelshandelen hovedkvarter, men én ting var konstant – pelshandelen vokste, og flere fikk tilgang til det fantastiske materialet. Det gikk fra å være forbeholdt adelen eller kongefamilien til den vanlige borgeren, som også brukte pelsjakker.

I dag selges pels fortsatt over hele verden, og til tross for tilstrømningen av hurtigmote de siste tiårene, har pelsindustrien begynt å vinne terreng igjen på grunn av de fantastiske bærekraftige og miljøvennlige egenskapene pels har .

I disse tider er det vanskelig å ikke betrakte pels som et bærekraftig alternativ til alle de billige klærne som er laget av plast og belaster miljøet enormt.

Vil du også beskytte naturen, og vil du beskytte jorden, slik at vi kan bli her litt lenger? Bli med oss ​​inn i pelsens verden og lær mer om de mange spesielle begrepene og uttrykkene bak yrket som buntmaker.

Zweck

Ordet kommer opprinnelig fra tysk og betegner en helt essensiell del av prosessen når man tilpasser flere mindre skinn slik at de for eksempel ender opp med å danne den perfekte pelsjakken.

Når man zwecker et skinn, fester man det til en plate med stifter. Før dette fuktes skinnsiden med vann, hvoretter det trekkes enten med hendene eller med et trestykke. Dette gjør skinnet større, slik at alle skinnene matcher i lengde og bredde. Når skinnene er strukket nok, legges de ut til tørk på tallerkenene.

Når du fukter huden og strekker den, modellerer du skinnene slik at de får den størrelsen som trengs for mønsteret.

Teknikken gjenspeiler den fantastiske fleksibiliteten og formbarheten som ekte pels besitter. Du kan strekke skinn slik at de blir like store, men du kan også velge å strekke skinnene på langs slik at skinnene får mer volum.

Dette gjøres for eksempel hvis du har å gjøre med reveskinn som må trekkes senere i prosessen.

Hva vil det si å trekke ut en hud ?

Når du drar i et skinn, klipper du det i mindre biter for å sy det i riktig form. Teknikken handler om å manipulere materialet og flytte det rundt.

Teknikken brukes ofte når man lager en minkjakke, hvor lengden må passe perfekt. I stedet for å sy på et lærstykke som er 10 cm, kan man flytte hele læret, slik at det skal passe i lengden.

Hvis du gjør det, vil du selvsagt miste noen centimeter i bredden, men det er å foretrekke å flytte skinnet fremfor å se en overgang mellom de to skinnene, som ikke er like lange og som er sydd sammen for et mønsters mål.

Hodelag

Et hodelag er et klebemiddel som brukes når man lager en vakker avslutning på et åpent fôr som er sydd i en jakke, eller når man må feste et belte til en jakke uten å kunne se låsen. Et hodelag er en måte å feste noe til en jakke på uten at man kan se monteringen.

Et hodelag brukes vanligvis i jakker der fôret er åpent slik at man kan se innsiden. Det brukes også ofte til å feste et belte på for eksempel en minkjakke eller minkvest.

Plassering

Når du foretar en plassering, fjerner du alle feil som kan være på et skinn. Noen skinn kan ha kulehull eller skader fra dyrets levetid. Disse skadene må fjernes slik at du ikke kan se at de har vært der, slik at du kan være sikker på at jakken du syr ikke ender opp med feil og skader.

For å fjerne disse skadene bruker man det man kaller en kile eller en fisk. Dette er mindre figurer som plasseres på lærsiden og deretter skjæres ut av læret. Hvis skaden finnes på pelssiden, stikkes en nål eller knivspissen inn slik at man kan se på skinnsiden hvor kilen eller fisken skal plasseres.

Huden sys deretter sammen igjen, med tanke på pelsens lengde, og etter det kan det ikke lenger sees at det har vært en feil eller skade på huden.

Grotz

Innenfor buntmakeryrket finnes det mange forskjellige uttrykk å holde styr på. Et av ordene som dukker opp mye er grotz. Ordet er tysk og betegner midten av baksiden av skinnet. På engelsk brukes ordet «centre back».

Zweck av

Når du har zwecket et skinn, «zweck» du det til bordet det ligger på, slik at det beholder den utstrakte formen det fikk da det ble fuktet og strukket.

Når huden er tørr og dannet, må neglene tas ut.

Dette må gjøres forsiktig, slik at skinnet ikke ryker, og derfor må du bruke det som kalles en off-zwecker. En off-zwecker er et verktøy som gjør det enkelt å vippe sømmene ut av læret, slik at det ikke er synlig etterpå.

Gjedde

Gjeddestingene sys fra vrangen med små, skråstilte sting som fremstår som horisontale sting på rettsiden. Denne teknikken hindrer at pelsjakken mister fasongen.

Gjeddesøm er opprinnelig en håndsømteknikk, der man fester ett materiale til et annet uten å kunne se det. Man stikker minimalt ned mellom lagene i materialet, slik at man ikke kan se festingen på overflaten.

Dette gjøres for eksempel når man syr på lommer.

Watteline

Når man lager en pelsjakke, er det mange elementer bak fôret, som hver har sin egen funksjon, slik at jakken har best mulig kvalitet.

Watteline er et lag med stoff som beskytter fôret mot sømmene i jakken. Mange kjenner ikke til watteline, men hos skredderen kan du finne det samme materialet under navnet fransk mellomfôr.

Det er en løst strikket kvalitet som isolerer og holder på varmen ved hjelp av den luftige strukturen.

Watteline sys på som noe av det siste før fôret. Det brukes til å forsegle kantene. Watteline gir volum til kantene og isolerer jakken ytterligere, slik at du kan holde deg varm.

Læring

Når man arbeider med ekte pels og skinn, som er et naturlig materiale, kan det være nødvendig å bruke visse teknikker for å gjøre overgangen mellom de sydde skinnene mindre synlig.

Her bruker du teknikken læring, der du syr et lærstykke som er ca. 1 cm bredt, mellom to skinn som er sydd sammen på lærsiden.

Etter lærbehandlingen vil hårene legge seg fint ned og gjøre sømmene mindre synlige og jakken vakrere.

Dunking

Dunkning er en av de vanskeligste teknikkene innen pelsmakeryrket. Ved dunkning blir ett skinn omgjort til to skinn eller omvendt. Du kan også ta ett skinn og gjøre det om til tre skinn.

Skinnene vil miste lengde eller bredde. Jo flere skinn du lager av ett skinn, desto tydeligere blir det, og det er flere som ikke liker det.

Det er imidlertid en smart løsning å lage et bestemt mønster.

Et gammelt håndverk som aldri slår feil

Buntmakeryrket er noe helt spesielt, spør du oss. NATURES Collection er stolte av å selge og skreddersy produkter som har sin opprinnelse i hendene på en buntmaker. Det er et gammelt håndverk som har vist seg å være tidløst, og kvaliteten er umiskjennelig.

Med sitt bærekraftige og miljøvennlige fotavtrykk samt den udiskutabelt høye kvaliteten, ønsker vi at buntmakeryrket skal fortsette, og vi ønsker å skape bevissthet om disse fantastiske egenskapene, slik at flere og flere ønsker å bli neste generasjon buntmakere.

Du er mer enn velkommen til å kommentere dette blogginnlegget, og hvis du har spørsmål, ikke nøl med å kontakte oss, eller besøke oss i butikken og showroomet vårt.